Barn & TV - Innlegg nr 4

Bakgrunn for valg av tema
Jeg har i mitt fjerde innlegg valgt å skrive om et tema innen barn og mediekulturen, nemlig barn og tv.
Jeg forstår at nok mange av dere vil reagere på hvorfor jeg har valgt dette emnet, men dere vil videre se ulike konsekvenser av overdreven tv-bruk, og hvordan elevene kan komme negativt ut i forholde til dette i skolesammenheng.
Grunnen til at jeg har valgt å konsentrere med om dette temaet er at tv-bruken blant barn og unge stadig øker. Jeg synes det er viktig å ha et fokus på tv-titting i skolen, slik at det ikke blir for mye av det hjemme. Litt generell fakta og hvordan vi kan ha fokus på dette, samt konsekvenser av for mye tv-titting er ting jeg ønsker å ta opp i dette innlegget.

Innledning og statistikk
Barna i vårt samfunn blir vanligvis ikke gamle før de møter institusjoner utenfor familien. Noen av disse – som barnehage, skole, kirke – har et formelt pedagogisk mandat fra foreldre og/eller samfunn og kan dermed også kalles oppdragelsesfaktorer.
Det er en klar tendens til å overføre flere omsorgs- og oppdragelsesoppgaver fra familien til barnehagen og skolen. I det hele tatt er institusjonaliseringen og profesjonaliseringen av omsorg og oppdragelse et markert trekk ved barns oppvekst og sosialisering i vår tid. Massemediene setter også sitt sterke preg på vår tide sosialisering og oppdragelse. Det gjelder først og fremst fjernsynet, som for de fleste barn representerer det første vindu mot verden utenfor hjem og nærmiljø.



Fjernsynet er blitt et allemannseie, og både liten og stor ser mye på fjernsyn. (Imsen 2005)
For 20 år siden var det kun ett barneprogram på en tv-kanal. I dag har norske barn tilgang til seks rene barnekanaler, og flere er underveis. I tillegg har de nasjonale tv-kanalene store programflater for barn og unge. (Hentet fra Canal Digital)
Over 90 % av den norske befolkning ser tv en gjennomsnittsdag. Men det viser seg at det er den eldre generasjonen som ser mest på tv. De har et gjennomsnitt på tre timer med tv-titting om dagen, mens barn og unge i alderen 9-15 år bruker i overkant to timer til dagen foran tv-skjermen.
Fjernsynet er et populært samlingssted for barn og unge, og topper dermed lista over de mest brukte mediene, og over hvor mye tid som brukes på dem. Det er også her familien samles, og det er her en setter seg bed når en ikke har annet å ta seg til. (Imsen 2005)

Gode tv-vaner
Gode tv-vaner må skapes allerede i tidlig alder. En studie fra USA viser at småbarn som ser for mye på v får konsentrasjonsvansker og blir aggressive. Nesten halvparten av barna som var med i undersøkelsen ser tv fra de er tre måneder gamle. Og når barna er to år gamle, er 90 % av dem allerede herdede og erfarne tv-brukere.
Hovedforskeren bak den amerikanske studien, Professor Frederick Zimmerman har uttalt: ”overdreven tv-seing før treårsalderen har vist seg å være knyttet til konsentrasjonsvansker, aggressiv adferd og dårlig mental utvikling.
Den profilerte britiske psykologen Aric Sigman er i samme gate, og etter hans mening bør ikke barn under tre år få se tv i det hele tatt. Sigman mener det er klar sammenheng mellom barn sitt tv-forbruk og en lang rekke lidelser som fedme, atferds- og søvnproblemer.
Psykologen anbefaler at man begrenser tv-seing for barn.
3-7 år anbefaker han maksimalt en halv til en time til dagen
7-12 år en time
12-15 år halvannen time
16 år og oppover, to timer til dagen
(Hentet fra Barnevakten sine nettsider)

Vi kan her se en god del grunner til å ha fokus på gode tv-vaner, og det er derfor viktig å ha fokus på dette i skolen. Grunnen til det, er at konsekvensene med for mye tv-seing går utover barnas helse og konsentrasjon, noe som igjen går utover skolearbeidet og faglig presentasjonsevne. En mulighet er å ta opp dette temaet på et foreldremøte, og prøve å sette noenlunde like grenser i form av total tv-tid pr/døgn.

Andre positive/negative virkninger
Som vi så i forrige avsnitt kom Professor Frederick Zimmerman og psykologen Aric Sigman opp med det de hadde forslet på og funnet ut som kunne være konsekvenser av for mye tid foran tv-skjermen. I Imsen (2005) finner vi i tillegg andre konsekvenser som mindre tid til lekser, lesing, uteliv og fysisk aktivitet. Fjernsynet fører altså til en veldig passivisering.

Men det finnes også en del positive sider ved tv-apparatet. Det er nemlig et veldig sterkt medium både når det gjelder å skape inntrykk, og å bringe informasjon. Det kombinerer både bilder, lyd, tale og tekst, og er dermed en viktig kilde til læring. Fjernsynet bringer hele verden inn i stua, og beriker opplevelseshorisonten for millioner av mennesker.

Denne store informasjonsflommen krever samtidig en skjønnsom og kritisk bruk. Fjernsynet er derfor en stor utfordring, både som verktøy for læring og utvikling, og som et dominerende medium med uheldige sideeffekter. (Hentet fra Evenshaug & Hallem)

Fem råd om barn og sunne tv-vaner
Canal Digital har laget fem råd om barn og sunne tv-vaner som skal være til hjelp for foreldre. Disse reglene er utarbeidet i samarbeid med Barnevakten (en organisasjon som gir råd om barns mediebruk). Formålet med disse reglene er ikke å moralisere, men derimot å bidra til jobben med å lage gode rammer for tv-seing.

1.Lag retningslinjer
- Bli enige med barna om hvor mye og når de skal se på tv. Hva skal de se alene, sammen med andre barn og sammen med voksne?
Husk å være konsekvent og forklar avgjørelser. Hvis barnet ser tv alene, bruk Foreldrekontrollen. Den gjør at du kan sperre tilgangen til de uønskede kanalene.
2.Snakk med andre foreldre
- Barn er opptatt av hva andre barn får lov til og henviser til hva vennene får se. Diskuter med andre foreldre hva og hvor mye deres barn får se på tv og hvilke program de anbefaler. Men felles rammer er tv-vett-reglene lettere å overholde.
3.Følg med på barnet
- Plasser tv-en i et fellesrom. Slik kan du lettere følge med på hva barnet ditt ser. Snakk sammen om hvilke programmer de liker og ikke liker å se. Følg med på hvilke reaksjoner programmene framkaller hos barnet. Diskuter innhold og følelser underveis og etterpå.
4.Vær et godt forbilde
- Lær barna å bruke avknappen. Skru av tv-en når dere er ferdige med å se, og ikke la den suse og gå som bakgrunnsstøy.
5.Kos dere foran tv-en
- Tv inspirerer barn til lek og er med litt kvalitetskontroll, både spennende og lærerikt. Bli kjent med kanaltilbudet. Det finnes også kanaler utover de rene barnekanalene som sender gode og lærerike programmer for barn. Del de gode opplevelsene.



Sosiale forskjeller
I Imsen kan vi lese om at det er noen sosiale forskjeller i bruk av fjernsyn. Blant annet har det vist seg at barn i familier med lav inntekt bruker mer tid foran tv-skjermen er i de familiene med høy inntekt. Siden det er foreldrenes inntekt og ikke deres utdanningsbakgrunn som ser ut til å virke inn, er det tenkelig at det kan være at familier med bedre råd har muligheter til å gi barna flere fritidstilbud, slik at det blir mindre tid foran tv-en. Men dette er noe som ikke er helt sikkert.

Hva kan skolen gjøre? / Oppsummering
Som vi har sett er det mange konsekvenser som kan komme av for mye tv-seing, og en del av disse har faktorer som kan gå utover elevens evner og presentasjoner i forhold til skolen. Fokus på dette området er derfor veldig viktig helt fra barna begynner på skolen. En del av de tipsene og rådene som her ble gitt er skrevet i forhold til foreldre, men jeg mener at er like viktige for oss som lærere ettersom vi er en stor del av oppdragelsen av barna.

Jeg skrev tidligere at en ting som skolen kan være med på å gjøre er å ta dette opp på et foreldremøte. Jeg mener ikke at skolen skal holde et foreldremøte som bare er tilegnet tv-titting, men jeg mener at det kanskje bør opplyses om konsekvenser av overdreven bruk. Det er ikke meningen å komme frem til et visst antall timer som hver enkelt elev skal få lov å se på TV, men at foreldrene vet hva som er anbefalt.
Selvfølgelig er det opp til de enkelte hjemmene om hvor mye de ønsker å involvere tv-en i sin hverdag, men ettersom det er slik som eg nevnte tidligere at barn ønsker det samme som andre barn, så mener jeg at det kan være greit vertfall å komme med en anbefaling og litt informasjon rundt det.
Andre ting som skolen kan gjøre er å snakke med elevene om dette. Prøve å få de til å finne på alternative ting å gjøre på, og ha fokus på dette.
For meg var dette et tema som jeg synes var viktig å ta opp, da jeg flere ganger har sittet barnevakt på ulike barn hvor det eneste de vil gjøre er å se på TV. Jeg har sett de utsetter skolearbeid for det kan de jo alltids ta senere. Så jeg mener absolutt at dette har relevans for arbeidet i skolen. Selvfølgelig er det ting som er verre og mer alvorlige, men dette er faktisk en del av skolehverdagen.
Så jeg håper nå Gunnar at du har fått et bedre syn på hvorfor jeg valgte dette temaet :) Er det moe mer du lurer på, så er det bare å spørre i vei.


Litteraturliste
Barnevakten - http://www.barnevakten.no/sider/tekst.asp?side=25074

Canal Digital - https://www.canaldigital.no/upload/kabeltv_kundenytt/Januar_2007.pdf

Imsen, G. (2005) Elevens verden, Universitetsforlaget, Oslo

Evenshaug, O., & Hallem, D. (2007) Barne- og ungdomspsykologi, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo