Spiseforstyrrelser - Innlegg nr 5

Innledning
Det er blitt noen forandringer i valg av tema i mine innlegg i løpet av disse månedene. Det var noen som hadde skrevet om mobbing, så da valgte jeg å skrive om spiseforstyrrelser i stedet.
Grunnen til at jeg da valgte dette temaet, er at det er et tema som jeg virkelig ønsket å finne ut en del mer om. De fleste vet hva spiseforstyrrelser dreier seg om, men hvor mye vet vi faktisk om de ulike typene spiseforstyrrelser, hvor mange er det som har det, hvilke symptomer er det vi må se etter, hva kan gjøres, og hva er skolen sin rolle opp i dette?



Dere vil se i statistikken under at tilfeller av spiseforstyrrelser kan starte allerede i ungdomsskolealder. Det er derfor viktig at lærere har litt kjennskap til dette, for at det skal kunne bli lagt merke til før det går altfor langt. Så selv om dette ikke er direkte knyttet til småskolen som er vårt område nå i høst, så valgte jeg å skrive om det ettersom jeg synes det er viktig, og samtidig selv ønsker mer informasjon.

Statistikk
Man kjenner til at spiseforstyrrelse har eksistert i mane hundre år og i forskjellige kulturer. (Wikipedia)
Spiseforstyrrelser rammer både unge og voksne, men oppstår ofte første gang i ungdomsårene. Jeg kommer mer inn på de ulike typene for spiseforstyrrelser i neste avsnitt, men vil først bare ta med litt statstikk hentet fra studentskipnaden i Trondheim (SIT) sine hjemmesider. Her kan vi lese at anoreksi og bulimi er om lag ti ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Mens for patologisk overspising viser undersøkelser at forekomsten hos kvinner bare er en halv gang større enn hos menn.

I Røer (2006) kan vi lese at godt over 100 000 mennesker i Norge oppgir at de har eller har hatt spiseforstyrrelse, og at hele 90 % av dem er kvinner.

I følge Götestam og Rosenvinge har om lag 2700 norske kvinner mellom 15 og 44 år anoreksi, 18 000 har bulimi og 28 000 lider av patologisk overspising. Til enhver tid har følgende andel norske kvinner i aldersgruppen 15-44 år en spiseforstyrrelse: 0,3 prosent anoreksi, to prosent bulimi og tre prosent patologisk overspising. Tallene er basert på norske studier, utenlandske studier viser tilsvarende tall.

Årsaker
Videre på hjemmesidene til SIT kan vi lese om at spiseforstyrrelser er et resultat av samspillet mellom arv og miljø. De viser til at forskning de senere årene tyder på at det er genetisk disposisjon for alle spiseforstyrrelser. Forskere prøver nå å finne ut hvilke kombinasjoner av miljøfaktorer og genetiske faktorer som leder fram til anoreksi og bulimi. Slanking er en faktor som man har fokusert mye på. Slanking og vekttap er ofte et av de første trinnene i utviklingen av spiseforstyrrelser, men det er usikkert i seg selv om slanking er en risikofaktor.

En annen faktor som kan bidra til utvikling av spiseforstyrrelser er personlighetsfaktoren. Perfeksjonisme og et negativt selvbilde går igjen hos personer som utvikler anoreksi og bulimi. Personer med bulimi har oftere en økt tendens til overvekt og en bevissthet om at de har høyere kroppsvekt en andre på deres alder. Noen studie viser at de har oftere enn jevnaldrede har kommet tidlig i puberteten, vært overvektige som barn og hørt bemerkninger om vekt og utseende i oppveksten.



De som rammes av spiseforstyrrelser, har høyere forekomst av angst, depresjon og rusmisbruk enn den resten av befolkningen. Det ser ut som om både de genetiske og de miljømessige risikofaktorene disponerer for andre psykiske lidelser i tillegg. Det kan være samspillet mellom arvelige faktorer og miljø som avgjør om man får en spiseforstyrrelse, andre psykiske lidelser eller begge deler.

Hvorfor spiseforstyrrelse?
For å få vite litt mer om grunnen til at folk får spiseforstyrrelser gikk jeg inn på nettsidene til senter for spiseforstyrrelser.
De skriver at vanskelige ting i hverdagen som er vanskelige å håndtere, gir utslag i symptomer som angst, depresjon, arbeidsnarkomani, rus, selvskading, somantiske lidelser, spiseforstyrrelser eller andre verre ting, også en kombinasjon av disse.

Ofte er det vanskelig å vite hva som i bunn er grunnen til spiseforstyrrelsen, og at ting ble som det ble. Gjennom dialog kan en da prøve å finne ut av dette, og bli bevisst på hva som gjør at en har utviklet spiseforstyrrelser.


Ulike typer spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser er et samlebegrep for flere tilstander eller lidelser med beslektede karakteristika.
En person har en spiseforstyrrelse når vedkommendes tanker, følelser og atferd i forhold til mat, kropp og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten. Personen blir overopptatt av kropp, vekt, utseende og matinntak. Spiseforstyrrelser kan arte seg på ulike måter for ulike personer. (Wikipedia)
Det finnes i utgangspunktet tre ulike former for spiseforstyrrelser. (Henter fra Skåredrud (2000)



1.Anorexia nervosa (Anoreksi)
Disse personene ønsker ikke normalvekt i forhold til alder og høyde, og dette kan da resultere i at de ligger ca 15 % under forventet normalvekt. De har en ekstrem frykt for å legge på seg, og dette gjelder også selv om de allerede er undervektige. Personene i denne kategorien benekter at vektapet deres er alvorlig, og tenker mye negativt om kroppens størrelse og form.
Ikke bulimisk type – Personen som har anorexia nervosa, har ikke gjentatte episoder med overspising.
Bulimisk type – Gjentatte episoder med overspising

2.Bulimia nervosa (Bulimi)
Her dreier det seg om overspising. Overspising defineres som flere ting:
-Spising innenfor et avgrenset tidsrom, innenfor hvilket matmengden er større en det som kan oppfattes sin vanlig
-Kontrolltap over spisingen i dette avgrensede tidsrommet, slik at man føler at man ikke kan stoppe spisingen eller regulere mengden mat
Ut fra disse ulike typene spising ville det normalt blitt en vektøkning hos disse personene. Men for å hindre dette ønsker de å igjen kvitte seg med maten. Dette gjøres ved bruk av avførende midler, vanndrivende medisiner eller oppkast, kombinert med slanking og/eller fysisk aktivitet.

3.Overspisingslidelse (Patologisk overspising)
Her er overvekt en vanlig konsekvens. Det dreier seg nemlig om overspising uten renselse. I denne formen for spiseforstyrrelser er kontrollsvikten både i følelse og atferd helt sentralt. Tegn på denne typen kontrolltap:
-Spiser raskere enn normalt
-Spiser slik at man er ubehagelig mett
-Spiser store mengder uten å være fysisk sulten
-Spiser store mengder mat i løpet av dagen uten planlagte måltider
-Spiser alene for man føler seg brydd over hvor mye man spiser
-Føler skyld eller vemmelse eller blir deprimert etter overspiselse



Symptomer
Tidlige tegn -I forhold til mat
•Opptatt av mat
•Leser oppskrifter og kokebøker
•Viser fintfølelse for mat – ”jeg tåler ikke”
•Spiser mindre
•Foretrekker å spise alene
•Lager mat for andre – men ikke til seg selv
•Velger nesten utelukkende lavkalori-mat
•Irritabel og stresset omkring måltidene
•Endret atferd i forbindelse med mat
•Kaster mat og gjemmer mat
•Samler og lagrer mat
•Forlater bordet undermåltider, eller umiddelbart etterpå
•Går på rommet eller badet etter måltidet, setter på høy musikk, TV, springen – eller alt på en gang
•Overspisninger
•Spiser i skjul
•Oppkast
•Benekter sult når det er opplagt at personen må være sulten
•Vurderer selvfølelsen i forhold til hva som er spist
•Stress og skyldfølelse for å ha spise
•Godtar ikke ikke-planlagte situasjoner som har med mat å gjøre
•Svært irritabel når måltidene er tidligere eller senere enn vanlig
•Drikker mye vann
•Lett-drikker for å fordøye sultfølelse

-I forhold til humør og atferd
•Veier seg ofte
•Overdreven fysisk aktivitet
•Samler informasjon om slanking fra magasiner, bøker etc.
•Misbruk av avføringsmidler
•Bruker store klær for å dekke til avmagring
•Søvnvansker
•Generelt irritabel
•Misliker seg selv
•Trass og sta
•Utvikler rigide daglige rutiner
•Sosial tilbaketrekning
•Ekstra ivrig til å være hjelpsom – ofte for å kompensere for en skyldfølelse
•Svært opptatt av sult i tredje verden
•Insisterer på at man er fet når det åpenbart er uriktig
•Ekstrem frykt for vektøkning
•Andre former for selvdestruktiv atferd

-I forhold til fysiske tegn
•Vekttap
•Vektsvingninger
•Manglende eller uregelmessig menstruasjon
•Svimmelhet, eventuelt besvimelser
•Tretthet
•Magesmerter og metthetsfølelse ved inntak av små mengder mat
•Lav kroppstemperatur og fryser
•Dårlig blodsirkulasjon, kald på hender og føtter og sår kan ha vanskelig for å gro
•Blålig farge på hender og føtter
•Dunete behåring i ansikt og særlig rygg
•Mister kjønnshår og hår under armene
•Hodehår blir flatt og livløst
•Spenningshodepine og muskelsmerter
•Hovne kinn




Hvordan kan dette påvirke i skolesammenheng?
Ut fra alle disse symptomene er det klart at det før eller siden vil gå ut over skoleprestasjonen. Dårlig søvn og dårlig konsentrasjon er jo veldig sentrale symptomer, og dette vil rask vise seg i en skolesammenheng. Eleven kan bli ufokusert, trøtt, gretten og amper, slurve med hjemmelekser, være uforberedt og kanskje til og med utebli fra skoledagen.

Behandling
Arbeid med egne følelser kreves mot, og er slitsomt. Underveis oppdager man nye sider ved seg selv, som kan bidra til økt forståelse og motivasjon, og ny mestring.

Spiseforstyrrelsesr påvirker store deler av livet. Kontrollen over maten og kroppen, overføres også til andre deler av livet. (Senter for spiseforstyrrelser)

Sykdommene har ulik alvorlighetsgrad, og det anslås at flertallet av dem som har anoreksi og halvparten av personer med bulimi, trenger behandling. Det innebærer i så fall nær 50 000 kvinner, av disse har cirka 600 personer behov for høyspesialisterte helsetjenester ved universitetsklinikker.
Beregninger tyder på at forekomsten av anoreksi har vært relativt stabil de siste 25 årene. Bulimi kan muligens ha økt noe.

Spiseforstyrrelser behandles hos fastlege eller av spesialist (psykolog/psykiater). Flere sykehus har opprettet polikliniske tilbud med egne fagteam. Behandlingsresultatene er gode, 65-85 prosent får bedring eller blir friske etter samtalebehandling; ulike former for psykoterapi. (SIT)

Hva kan skolen gjøre?
Hva kan så skolen gjøre i en slik situasjon. Det som er det viktigste er at vi som lærer er åpne og mottakelige for å registrere symptomene om disse skulle dukke opp. Deretter er det viktig å ta det opp med den det gjelder, og eventuelt høre med noen av vennene om de har merket noe til det. Det kan være lurt å henvise eleven til en eventuell helsesøster eller sosiallærer slik at personen kan få snakke ut om den ønsker det, og så kunne komme fram til en løsning og form for behandling.

Jeg tror også at i en videre prosess at det viktig med en lærer som er synlig, og som eleven vet at den kan ta kontakt om det skulle være noe.



Oppsummering
Jeg må bare si at dette er det mest spennende temaet jeg har skrevet om i min blogg i år. Jeg fant ut at mye kunne jeg fra før, men det å allikevel se statistikker for dette synes jeg var veldig interessant. Jeg synes det var greit å få en klar oversikt over de ulike typene, og hva de bringer med seg.

Dette er et en svært alvorlig ”sykdom”, og de som lider av dette trenger virkelig den støtten og hjelpen de kan få for å komme seg gjennom det.

Kilder:

Røer, A. (2006) Spisefortyrrelser, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo

Skårederud, F. (2000) Sterk svak, Aschehoug, Oslo

http://no.wikipedia.org/wiki/Spiseforstyrrelse

http://www.senterforspiseforstyrrelser.no/default.aspx?id=5

http://www.sit.no/content.ap?thisId=2440